Håkon er frivillighetskoordinator i Fransiskushjelpen - og han vil ha deg med på laget!

Håkon Paulsen Torset har vært frivilligkoordinator i Fransiskushjelpen i litt over et år.  Vi har snakket med ham om erfaringer han har gjort seg i rollen og hva slags utfordringer Fransiskushjelpen står ovenfor.  

På spørsmål om hva det beste med jobben hans er svarer den blide sunnmøringen -Det beste med jobben min er når det blir en god kobling mellom frivillig og bruker. Det blir en tredelt glede for bruker, frivillig og meg som koordinator. Håkon fortsetter: -Jeg slutter aldri å la meg imponere over hvor dedikerte Fransiskushjelpens frivillige er ovenfor oppgaven, og hvor god hjelp de yter til sine medmennesker. Tilbakemeldingene jeg får fra dem er at de opplever det som en vinn-vinn-situasjon hvor det å bidra til andre samtidig er å gjøre noe bra for seg selv. Slike tilbakemeldinger harmonerer godt med de funnene som er gjort i forbindelse med forskning på området sier Håkon som har en mastergrad i samfunnsgeografi. 

“Jeg slutter aldri å la meg imponere over hvor dedikerte Fransiskushjelpens frivillige er ovenfor oppgaven, og hvor god hjelp de yter til sine medmennesker” 

- De tjenestene jeg har ansvaret for er rettet mot voksne og barn i svært sårbare situasjoner. I sin tur betyr dette at vi må være trygge på at det blir en god match mellom de menneskene som møtes. Vi er svært privilegerte siden de frivillige som kommer til oss er mennesker med høy integritet og bunnsolide kvaliteter.  

Pårørendepause og Familiehjelpen er to svært viktige tjenester i Fransiskushjelpen 

Håkon har ansvaret for å rekruttere personer til  Fransiskushjelpens tjenester “Familiehjelperen” og “Pårørendepause”. Familiehjelperen tilbyr praktisk og sosial støtte til barn og unge i familier hvor en av foreldrene er alvorlig syk. Formålet er å opprettholde rutiner og hverdagsaktiviteter i en vanskelig tid og med spesielt fokus på husstandens barn og deres behov for normalitet. For enkelte er det også aktuelt med familiehjelp i etterkant av et dødsfall. 

Pårørendepause har til hensikt å avlaste pårørende til alvorlig syke mennesker. Å være pårørende til et alvorlig sykt menneske kan være en stor fysisk og psykisk påkjenning. Da kan det være godt å få anledning til noen timers pause og overlate litt av ansvaret til en annen. 

Vi trenger frivillige som deg! 

I øyeblikket opplever Håkon og Fransiskushjelpen at det er stor pågang til tjenestene våre, og at vi dessverre ikke har nok frivillige til å imøtekomme etterspørselen. En av Håkons viktigste oppgaver som frivillighetskoordinator er å rekruttere flere frivillige slik at mennesker i en vanskelig situasjon kan få den hjelpen og avlastningen de har behov for.  

Fransiskushjelpen ønsker seg flere som deg med på laget. Trykk på knappen under eller kontakte Håkon direkte . Vi gleder oss til å treffe deg! 

Her kan du lese mer om frivillighet i fransikushjelpen:

Ruta er en Familiehjelper

Bli en besøksvenn

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN): Sykepleie på hjul møter brukeren der brukeren er - i dobbel forstand

Arild Knutsen er leder for foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)

Rusbrukere opplever ofte fordommer og moralisering i møte med det ordinære helseapparatet, sier Arild Knutsen som leder Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN). Vi møtte Arild for en prat om Sykepleie på hjuls betydning for helsetilbudet til menneskene han representerer.

De færreste har like mye kunnskap om rusbrukeres utfordringer og hverdag som Arild Knutsen. 54-åringen fra Oslo opprettet Foreningen for human narkotikapolitikk i 2006 og har kjempet en utrettelig kamp for rusbrukeres rettigheter og likeverd siden. Det har ikke vært en enkel kamp, men Arild har holdt kursen gjennom opp- og nedturer. Noen gir seg ikke uten kamp, og Arild er definitivt av den typen. Nå, sytten år etter oppstart, har foreningen også etablert kontorer i Trondheim og Bergen og kampen for likeverd er fortsatt like aktuell.

De ideelle organisasjonene er først ute

-Sykepleie på hjul er det nærmeste man kan komme en brukerorganisasjon uten å være det. Sier Arild og utdyper: -De ideelle organisasjonene går foran, og det de gjør for sin målgruppe lar seg ofte overføre til det ordinære tiltaksapparatet.

Arild forklarer at samfunnets syn på utdeling av brukerutstyr har endret seg. -I likhet med SPH har FHN også delt ut brukerutstyr som smitteforebyggende tiltak. I begynnelsen var det enkelte som anså dette som  en oppfordring til rusbruk, og vi ble ofte jaget eller tilsnakket av Politiet. I dag er det heldigvis annerledes og kommunene har etter hvert iverksatt utdeling av «full pakke». Vi merker også at Politiet i stor grad har endret syn på oss og utviser større forståelse og aksept for det vi gjør. Sykepleie på hjul har definitivt vært med på «å ta støyten» i denne sammenheng sier Arild.

«De ideelle organisasjonene går foran, og det de gjør for sin målgruppe lar seg ofte overføre til det ordinære tiltaksapparatet»

Sykepleie på hjul møter brukeren der brukeren er - i dobbel forstand

-Rusbrukere opplever dessverre altfor ofte at de blir møtt med fordommer og moralisering i det ordinære helsevesenet. For mennesker i rusmiljøet oppleves dette som en form for fremmedfrykt. Mange opplever at helsevesenet ikke er villig til å tilby dem den hjelpen de faktisk har bruk for, og mangel på forståelse for brukergruppens behov kan i ytterste konsekvens føre til tap av liv. Det som gjør Sykepleie på hjul unikt, er at det er et tilbud uten høy- eller lav terskel. De møter brukerne der brukeren er i dobbel forstand: både på gaten og som likeverdige mennesker, avslutter Arild.

Vi vil takke Arild for praten og ser frem videre samarbeid og innsats i kampen for likeverd og et likeverdig helsetilbud for menneskene i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø.

Her kan du lese mer om Sykepleie på hjul:

Rusomsorg

Kompromissløs nestekjærlighet i praksis

Ida er frivillig for Sykepleie på hjul

Ruta er ung, engasjert og frivillig i Fransiskushjelpen

Ruta Zakarauskaite er frivillig i Fransiskushjelpen

I 2020 bestemte Ruta seg for å bli frivillig i Fransiskushjelpen. Hun hadde lenge ønsket å bidra med noe for andre - og aller helst ville hun jobbe med barn.

Ruta er 31 år gammel, entreprenør og utrustet med et betydelig engasjement for andre mennesker, natur og miljø. I tillegg til å være frivillig i Fransiskushjelpen, har hun også startet prosjektet «Rydd Marka» hvor engasjerte foreldre og barn bidrar til å holde marka ryddig og fri for søppel.

Ruta hjelper barn som er pårørende

Ruta fant veien til Fransiskushjelpens «Familiehjelperen» gjennom portalen frivillig.no tidlig i 2020. Hun hadde lett etter en organisasjon hvor hun kunne bidra med noe meningsfullt til fordel for andre. Dessverre forhindret pandemien henne i å komme i gang med det samme, men juni 2020 fikk hun endelig treffe familien hun skulle hjelpe.

- Familiehjelperen passer meg veldig godt. Jeg har alltid ønsket å bidra, og jeg hadde et ønske om å få jobbe med barn sier Ruta og fortsetter: - Å bidra med lykke til andre gir lykke til meg selv. Når jeg er sammen med barna kan jeg kjenne på den barnslige følelsen man selv har som barn, men som vi ofte glemmer som voksne.

“Å være til nytte for andre gir lykke til meg selv”

Ruta tilbringer fem til seks timer annenhver uke sammen med familien, og hun opplever at barna hun er sammen med har blitt en viktig del av hennes eget liv. - Jeg vil anbefale alle andre å være frivillig. Når man gjør noe for andre, gjør man samtidig noe veldig viktig for seg selv, avslutter Ruta.

Hva er Fransiskushjelpens Familiehjelperen?

Familiehjelperen tilbyr praktisk og sosial støtte til barn og unge som pårørende i familier hvor en av foreldrene er alvorlig syk. Vi hjelper til med å opprettholde rutiner og hverdagsaktiviteter, basert på det som er de viktigste behovene i den enkelte familie. Alle våre hjelpere er frivillige, med ulik bakgrunn og alder. De har tid og ønske om å bidra til at familier kan få en bedre og enklere hverdag i en vanskelig livssituasjon. Flere av våre frivillige bidrar også med gode og støttende samtaler. Noen familier får også familiehjelp etter dødsfall, da behovet for hjelp og støtte ofte kan være like stort da. Målgruppen til Familiehjelperen er barn og unge som pårørende i familier der en av foreldrene eller omsorgspersonene har en alvorlig somatisk sykdom eller psykiske helseutfordringer.

Familiehjelperen ønsker et fokus på forebyggende familiearbeid og helsefremmende prosesser, som kan sette barn og foreldre i bedre stand til å mestre hverdagen når en forelder blir syk.

De frivillige får opplæring, veiledning og oppfølging av ansatte i organisasjonen, og det kreves politiattest for å være frivillig i Familiehjelperen. Vil du bli frivillig?

Her kan du lese mer om frivillighet i Fransikushjelpen:

Ivar vil bli sorggruppeleder
Grunnkurs for frivillige

Ida er frivillig sykepleier i Sykepleie på hjul

Økt behov for Fransiskushjelpens sorgstøtte

Anne Sand er frivillighetskoordinator for sorgstøtte

Fransiskushjelpens sorgtjeneste ble opprette på midten av 80-tallet. Nå, nesten førti år senere, er pågangen fortsatt stor. Vi har snakket med frivillighetskoordinator for Sorgstøtte Anne Sand om sorggrupper og behovet for flere frivillige i sorgtjenesten.

Sorggruppene er delt inn kategorier og består av syv til ti personer som møtes et par timer hver tredje uke. Per nå er det 23 forskjellige grupper som er i drift. Anne forteller at gruppene drives etter et «likepersonsprinsipp». -De er ikke behandlingsgrupper, men snarere selvhjelpsgrupper for mennesker som har opplevd å miste personer som har stått dem nær.  Gruppene ledes av en til to sorggruppeledere.

Mangel på sorggruppeledere

Med unntak av gruppene for etterlatte etter selvmord, er det ikke nødvendig at sorgruppelederen har de samme erfaringene som gruppas øvrige medlemmer. Anne forklarer: -De fleste voksne mennesker har opplevd sorg og vet hva det innebærer. Den viktigste egenskapen for våre frivillige er at de ønsker å være til stede for andre.

Sorggruppelederens oppgave er å tilrettelegge for gruppens medlemmer slik at de føler seg ivaretatt på en god måte. Anne fortsetter: -det er viktig at det er et godt klima og nødvendig takhøyde innad i gruppen. For å bli sorggruppeleder må man fullføre grunnkurs 1 og 2 for frivillige i Fransiskushjelpen i tillegg til et eget kurs for sorggruppeledere. Alle frivillige i Fransiskushjelpen vil dessuten få fortløpende veiledning gjennom frivillighetskoordinatorene.

«Sorg er ikke en sykdom, men en prosess man må gjennom»

Målgruppen for sorgstøtte er personer som har opplevd tap, men som ikke opplever at de finner tilstrekkelig støtte for å kunne bearbeide sorgen gjennom sitt øvrige nettverk. I en sorggruppe hvor andre har tilsvarende erfaringer som en selv vil det være enklere å ta opp tema som man ikke uten videre kan legge frem for familie og venner. I slike tilfeller er det nyttig å møte andre mennesker i samme situasjon og bearbeide sorgen sammen med dem.

Hva er egentlig sorg? -Det er viktig å være klar over at sorg er ikke en sykdom men en prosess man må gjennom. Sorg som ikke er bearbeidet kan føre til alvorlige og belastende senvirkninger forteller Anne.

Fransiskushjelpens sorgtjeneste trenger flere sorggruppeledere for å imøtekomme et stadig økende behov. Vi håper at du kan tenke deg å tre inn i rollen som sorggruppeleder for å hjelpe andre gjennom en vanskelig prosess. Dersom du har spørsmål om Fransiskushjelpen, frivillighet eller sorggrupper kan du kontakte Anne via sorg@fransiskus.no.

Hvis du ønsker å melde deg som frivillig kan du trykke på knappen under.

Mer om frivillighet i Fransiskushjelpen:

En kommende sorggruppeleder

Grunnkurs for frivillige i Fransiskushjelpen

Kompromissløs nestekjærlighet i praksis

For Fransiskushjelpen står begrepet kompromissløs nestekjærlighet sentralt. Men hva hva innebærer det egentlig? Vi lar Sykepleie på hjul være et eksempel for hva vi mener når vi snakker om kompromissløs nestekjærlighet i praksis.

Store Norske Leksikon definerer nestekjærlighet som et moralsk ansvar for å møte medmennesker med omsorg, respekt og medfølelse. Nestekjærlighet er også beskrevet som et universelt og religionsuavhengig ideal. Hvis vi legger kompromissløs til nestekjærlighet, sitter vi igjen med nestekjærlighet for alle mennesker. Uavhengig av hvem- eller hvor de er. Ingen mennesker er like, men alle er like verdifulle.

Sykepleie på hjul er så mye mer enn rent brukerutstyr

Sykepleie på hjul er kanskje mest kjent for sårstell og utdeling av brukerutstyr som smitteforebyggende tiltak. Faktisk har de blitt så kjente at aktører i New York ønsker å studere deres modell for forebygging av alvorlig sykdom og for tidlig død for mennesker i rus- og prostitusjonsmiljø.

Men det er ikke rene sprøyter og bandasjer i seg selv som er essensen i Sykepleie på hjul. Nei, det er personene som hver dag setter seg i den store bilen for å oppsøke sine mange pasienter i Oslo. Suksessen til Sykepleie på hjul kan definitivt sies å handle om nestekjærlighet i praksis.

Likeverd og tillit

For å lykkes med det de gjør er de avhengig av å oppnå tillit hos menneskene de jobber for. Mennesker med tilhold i samfunnets ytterkant hvor fordømmelse og utenforskap er en del av hverdagen. En hverdag som gjør det vanskelig å benytte seg av samfunnets ordinære helsetilbud- til tross for et stort behov for helsehjelp. En hverdag hvor skepsis til andre ofte er grunnleggende og tillit må fortjenes.

Sykepleierne i den store bilen gjør seg fortjent til pasientenes tillit gjennom aktiv relasjonsbygging. Pasientene skal føle seg trygge og kan avtale møter på egne premisser. Sykepleierne møter dem med omsorg, nødvendig helsehjelp og rent brukerutstyr. Gode møter mellom mennesker- helt uten formaninger eller fordømmelser. Trygghet gjennom likeverd, omsorg og tilgjengelighet.

Kompromissløs nestekjærlighet i praksis.

Mer om kompromissløs nestekjærlighet i Fransiskushjelpen:

Kreftsykepleier Anette forteller om å jobbe tett på hjemmedød

Kompromissløs nestekjærlighet. -Fransiskushjelpen i møte med alvorlig syke og døende

Fransiskushjelpens Pleietjeneste om tid for til å leve

hilde er palliativ sykepleier i Fransiskushjelpen

Den svenske journalisten og forfatteren Per Olov Enquists sa: «Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve». Sitatet er beskrivende for sykepleierne i Fransiskushjelpens Pleietjeneste og slik de tenker om livets siste fase for pasientene de har ansvaret for. Det skal ikke utelukkende handle om døden, men snarere om å leve livet til det siste. Vi har snakket med Hilde Gifstad om viktigheten av hjemmetid for Pleietjenestens pasienter.

Hilde er en av Pleietjenestens spesialiserte sykepleiere

Hilde var ferdig utdannet sykepleier i 1986, og har tilbragt de siste elleve årene som palliativ sykepleier i Fransiskushjelpen. Sammen med sine spesialiserte og erfarne kollegaer leverer Pleietjenesten palliative tjenester overfor Oslos innbyggere på oppdrag for Oslo kommune.

Palliativ behandling er for pasienter som ikke lengre mottar helbredende behandling. Palliativ behandling innebærer lindrende symptombehandling for å gjøre situasjonen så komfortabel som mulig for pasienten. Selv om palliativ behandling ikke er livsforlengende, så gjør man aldri tiltak som kan framskynde prosessen eller skade pasienten. For Pleietjenesten er det viktig å understreke at palliativ behandling ikke består av smertestillende medikamenter alene, men også mye kjærlighet og omsorg. Når man befinner seg i en slik situasjon kan det være lett å glemme at man fortsatt er i live og fortsatt skal leve. Pleietjenesten er også opptatt av de pårørende - de som skal leve videre etter at pasienten har gått bort.

«Vi skal alle dø en dag. Men alle andre dager skal vi leve»

- Per Olov Enquist

Det handler om hjemmetid og pårørende

Hilde forklarer: - Mange ønsker å være hjemme lengst mulig, og det er forståelig. For de pårørende kan det imidlertid være en stor påkjenning å ha en alvorlig syk og døende person hjemme. Derfor er det ikke et mål i seg selv at alle skal dø hjemme, men at pasienten skal få lengst mulig tid i kjente omgivelser sammen med sine kjære. Vi har nattevakter hos pasienten ved behov, og kan være til stede for å gi pårørende en pause, også på dagtid. På denne måten får pårørende en avlastning som i sin tur gjør det mulig for den døende å være hjemme så lenge som mulig.

De pårørende til et menneske med alvorlig sykdom utsettes for en stor belastning. Dette gjør at ivaretagelsen av pårørende er en viktig oppgave for Pleietjenesten. Hilde forklarer: - Dersom den siste tiden blir en veldig dårlig opplevelse for de pårørende kan det føre til dårlige minner. Vi ønsker å bidra til at den siste tiden blir så god så mulig for alle, gjennom å legge til rette for trygge rammer for både pårørende og pasienten. Pårørende og pasienter kan nå oss 24/7 gjennom hele året. For mange er det en stor trygghet i en utrygg situasjon å vite at vi er tilgjengelige dersom de har behov for oss.

Det er ikke et mål i seg selv at pasienten skal dø hjemme

Pasientens egne ønsker om hvor vedkommende skal dø er viktige, men man kan ikke basere avgjørelser på pasientens ønsker alene. I tillegg til den helsefaglige vurderingen må pårørendes behov hensyntas, og det er viktig at pårørende ikke havner i en situasjon hvor de kan oppleve dårlig samvittighet for valg de måtte ta på grunn av egen utmattelse.

Pleietjenesten foretar fortløpende vurderinger av pasientens tilstand gjennom tett oppfølging av primærsykepleier. Hilde forteller: - Som en tommelfingerregel sier vi at dersom endringene i pasientens almenntilstand skjer fra uke til uke, så er det snakk om uker. Dersom det er endringer fra dag til dag, er det gjerne snakk om dager. Hilde understreker at dette kun er en tommelfingerregel for observasjon, og at alle avgjørelser rundt pasientens situasjon foretas etter undersøkelser og faglige vurderinger. - Det er viktig at vi følger med på disse tingene slik at pasienten får rett behandling, og eventuelt kan flyttes mens det enda er tid- hvis det er behov for det. Om man flyttes på sykehus og dør der, har man allikevel fått verdifull tid hjemme først. Og det er målet vårt.

Her kan du lese mer om Fransiskushjelpens Pleietjeneste:

Hva er palliativ behandling?

Om å jobbe tett på hjemmedød

En kreftsykepleier deler noen av sine erfaringer

En prat om døden

Fransiskushjelpens Pleietjeneste er til stede for alvorlig syke og deres pårørende i Oslo. Pleietjenestens oppdrag er å gi pleie og skape trygghet i en vanskelig og utrygg situasjon. Dersom det er ønskelig og mulig kan pasienten få anledning til å dø i sine egne omgivelser, men dette er ikke et mål i seg selv. Pleietjenestens viktigste oppgave er å legge til rette for at den siste tiden i et menneskes liv blir så verdifull som mulig og at de pårørende kan leve videre sammen med de gode minnene.

Mangler du nyttårsforsett? Bli frivillig i Fransiskushjelpen i 2023!

Noen av Fransiskushjelpens fantastiske frivillige

Det er like før 2022 går over til å bli 2023. Et nytt år med nye muligheter og utfordringer. Et godt tidspunkt for å reflektere over hva man er fornøyd med og hva man har lyst til å endre ved seg selv og i eget liv.

Forskning viser at hver tredje nordmann har et nyttårsforsett. De fleste lover seg selv at de skal trene mer, spise sunnere eller endre dårlige vaner. Alle er gode nyttårsforsetter, og alle handler om å forbedre ting ved deg selv. Men hva om du i tillegg til å bli en bedre utgave av deg selv også kan hjelpe andre? Medmennesker i Oslo som trenger deg og din tilstedeværelse fordi de befinner seg i en sårbar situasjon. Hvis du ikke har bestemt deg for årets nyttårsforsett enda har vi et forslag!

Fransiskushjelpen har Oslos beste frivillige!

Vi våger påstanden om at Fransiskushjelpen har noen av hovedstadens beste og mest dedikerte frivillige. Frivillige som gir av egen tid slik at de kan være til stede for andre som trenger dem. Våre frivillige jobber med vanskelige tema som rusavhengighet, ensomhet, alvorlig sykdom og sorg. Vanskelige tema som våre frivillige er godt forberedt på gjennom kurs, veiledning og ikke minst samhold. Fransiskushjelpens frivillige er engasjerte mennesker som gir av sin tid og opplever at det gjør dem til en enda bedre versjon av seg selv:

«Å bry seg om andre er en vinn-vinn-situasjon hvor det man gjør for andre også er å gjøre noe for seg selv»

Ivar Raen (kommende sorggruppeleder)

«Ved å være til stede for et annet menneske oppstår det en gjensidighet og som personer vokser vi på de erfaringene som finnes i møte med andre»

Liv Guntvedt (besøksvenn i Fransiskushjelpen)

«Som frivillig føler jeg at jeg gjør en god, nyttig og meningsfull jobb. Det blir en vinn-vinn-situasjon som gir meg mye glede»

Agnes Marie Foss (frivillig ved Møtested Oslo Øst)

Vi håper at ditt nyttårsforsett blir at du vil være en styrke for andre og en del av Fransiskushjelpen! Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen.

Om oss

Fransiskushjelpen har sin særlige inspirasjon fra den hellige Frans av Assisi. Med ham som eksempel etterstrebes et helhjertet engasjement for å hjelpe, lindre og være til stede hos mennesker i nød. Helt siden 1956 har Fransiskushjelpen fylt et tomrom i samfunnet. Med kompromissløs nestekjærlighet har vi vært der ingen andre er. Møtt det vanskelige i livets yttergrenser med tålmodighet og ubetinget omsorg. Vi skal hjelpe folk å holde fast i troen på livet – uansett religion, bakgrunn og sosial tilhørighet.

Mer om frivillighet i Fransiskushjelpen:

Rapport fra juleaksjonen 2022

Grunnkurs del II for frivillige

Rapport fra Juleaksjonen 2022

Tekst: Jakob Grova/ Foto: Peder Wandem

Juleaksjonen gjennomføres hvert år i regi av Brita Paus sine barnebarn i samarbeid med Fransiskushjelpen. Årets aksjon ble gjennomført 10. desember med god hjelp fra mange frivillige. Fransiskushjelpen ønsker å presentere et utdrag fra Jakob Grovas rapport fra Juleaksjonen 2022:

Juleaksjonen er et samarbeid mellom Brita Paus sine barnebarn, frivillige og Fransiskushjelpen

Juleaksjonen 2022 ble en vellykket aksjon, hvor vi fikk delt ut 100 gaver som planlagt. I år ble det også en del kaffebesøk, som for mange er en viktig del av aktiviteten vår. I alt har over 80 personer vært delaktige for å få dette til, sammen med mange skolebarn som har tegnet tegninger. Stor takk til alle sammen! Her er litt info om Juleaksjonens historie og litt om årets gjennomføring.

Brita Paus er mormor/bestemor til en del av oss som står bak organiseringen av Juleaksjonen. En tilleggsaktivitet som ble gjennomført i "gamle dager" i Fransiskushjelpens regi var en juleaksjon der enslige eldre fikk en julepresang bestående av mat, drikke og godsaker. Barnebarna var med på å pakke presangene og hjalp til å kjøre dem ut i førjulstiden. 

Denne aktiviteten ble gjennomført noen år på 80-tallet, men ble etter hvert avviklet av ukjente grunner. Da mormor døde i 1998 bestemte vi barnebarna oss for å gjenoppta Juleaksjonen som da hadde ligget brakk i noen år.

I samarbeid med Fransiskushjelpen har vi derfor hvert år siden 1998 kjørt ut gaver og presanger til eldre enslige og andre trengende i førjulstiden.

I de senere årene har det også blitt mange familier som er mottakere gjennom vårt samarbeid med Familiehjelperen i Fransiskushjelpen. I 2022 var det 100 personer som mottok gave. I tillegg ga vi ut over 80 gavekort til barn, samt direkte pengegaver til enkeltpersoner som var ekstra trengende.

I samarbeid med Fransiskushjelpen har vi derfor hvert år siden 1998 kjørt ut gaver og presanger til eldre enslige og andre trengende i førjulstiden

Juleaksjonen lar seg gjennomføre med et stort nettverk av gode støttespillere. Over 60 bedrifter har bidratt med diverse innhold til gavene i løpet av disse årene vi har holdt på, og i år var det over 80 frivillige privatpersoner som bidro på selve aksjonen. Det var 23 biler som kjørte ut og besøkte mottagere en lørdag i midten av desember.

I år ble det en meget innholdsrik pakke med totalt 30-40 forskjellige bidrag i pakken. Blant annet bidro mange barn fra Nesoddtangen, Kastellet, Vestby og Snarøya skole med tegninger i årets pakke.

Juleaksjonen 2022 oppsummert

Totalt sett har vi oppnådd årets mål om å levere ut 100 pakker med høy kvalitet både i pakkens innhold, og i selve utførelse av utdelingen.

Vi ser at trenden er at det blir vanskeligere for hvert år å få sponset matvarer, og må belage oss på stadig mer innkjøp for å klare å opprettholde ønsket kvalitetsnivå. Juleaksjonen takker derfor for samarbeidet og håper på et fortsatt godt samarbeid i årene foran oss!

Kjenner du noen som har lyst til å bidra? Ta kontakt med Jakob Grova for mer info! Juleaksjonen trenger både utkjørere, sponsorer og administrativ hjelp. Så lenge vi er mange som bidrar med litt hver, er det mulig å fortsette denne meningsfulle tradisjonen.

Juleaksjonen takker for samarbeidet og håper på et fortsatt gjensyn i 2023!

Her kan du lese mer om Brita Paus og Fransiskushjelpen :

Fransiskushjelpens historie

Brita Paus (Wikipedia)

Fransiskushjelpens åpningstider julen 2022

Innspurten mot julen er snart over for denne gang og julefreden kan innta hovedstadens mange hjem. For noen kan julen være en utfordrende tid hvor de sosiale forskjellene mellom mennesker i samfunnet oppleves som ekstra store og belastende. For andre kan nettopp denne julen bli den siste de får oppleve sammen med mennesker de har kjær.

For oss i Fransiskushjelpen er det en selvfølge at vi skal være til stede for dem som trenger oss, også i julen. Stiftelsens tjenester til Oslos innbyggere vil derfor opprettholdes gjennom høytiden med unntak av noen små endringer:

Pleietjenesten:

Driftes som normalt, og med sykepleier i bakvakt mandag 26. desember.

Sykepleie på hjul:

Driftes som normalt, med unntak av mandag 26. desember hvor det er stengt.

Avdeling Frivillighet:

Tilgjengelig mellom 09:00 og 16:00 alle ukedager, unntatt mandag 26. desember. Møtested Oslo Øst er stengt frem til 17. januar.

Marked og kommunikasjon:

Tilgjengelig mellom 09:00 og 16:00 alle ukedager, unntatt mandag 26. desember.

Vi vil gjerne benytte anledningen til å ønske deg og dine en god og fredfylt jul. Fransiskushjelpens eget juleønske er flere gode frivillige som ønsker å gi av sin tid til medmennesker i Oslo.

GOD JUL!

Møt noen av våre fantastiske frivillige:

Tre frivillige ved Møtested Oslo Øst

Frivillig sykepleier i Sykepleie på hjul

Liv er besøksvenn

Ivar vil bli frivillig sorggruppeleder i Fransiskushjelpen

Fransiskushjelpens frivillige er en gjeng med hjertevarme mennesker. De er også en sammensatt og spennende gjeng bestående av individer med ulik bakgrunn og erfaring. Vi har tatt en prat med Ivar Raen som nettopp har fullført grunnkurs for frivillige. Han ønsker å bli sorggruppeleder.

En frivillig med variert bakgrunn

Ivar bor i bydel Gamle Oslo, er 55 år gammel og utdannet sivilingeniør. I tillegg er han i ferd med å utdanne seg til gestaltterapeut. På spørsmål om hvorfor han ønsker å være frivillig i Fransiskushjelpen forteller Ivar: - Det er godt å kunne bry seg om noen andre. Å bry seg om noen er en vinn-vinn-situasjon, hvor det man gjør for andre også er å gjøre noe for seg selv. Jeg ønsker å være en støtte for medmennesker, og bidra til prosessen for at de skal få det bedre.

“Å bry seg om noen andre er en vinn-vinn-situasjon hvor det man gjør for andre også er å gjøre noe for seg selv”

Ivar tror også at rollen som frivillig vil gi han nyttig erfaring i forhold til utdanningsløpet han er inne i. - Jeg ser for meg at erfaringene jeg opparbeider meg kan gjøre meg til en mer komplett terapeut. Og legger til: - I rollen som frivillig skal jeg ikke være en behandler eller hjelper, men et medmenneske som er til stede og gir av sin tid. Jeg skal være en lytter, og ikke en forteller.

Deltagelse som frivillig i Fransiskushjelpen er livssynsuavhengig

Det var en venninne som anbefalte Ivar å melde seg som frivillig i Fransiskushjelpen. En viktig faktor var at deltagelse som frivillig er livssynsuavhengig, og ikke krever noen form for religiøs tilknytning. Ivar gleder seg til å komme i gang: - Jeg ser for meg at sorggrupper kan oppleves som emosjonelt tøft, men for meg er det viktig at arbeidet handler om eksistensielle tema, og ikke det hverdagslige og overfladiske. Som sorggruppeleder ønsker jeg å være en tilrettelegger for trygge rammer.

Vi ønsker Ivar lykke til videre på ferden mot ferdig utdannet sorggruppeleder og er veldig takknemlige for at han vil være med på laget. Vi håper at du også vil bidra til å gjøre livet litt lettere for medmennesker i en vanskelig situasjon. Du kan registrere deg som frivillig ved å trykke på knappen under, eller du kan kontakte en av våre frivilligkoordinatorer direkte for informasjon.

Relevante saker:

Sorgstøtte i Fransiskushjelpen

Frivillighet på CV’en

Fransiskushjelpens julefest for eldre brukere og frivillige

På selveste Luciadagen var det duket for den tradisjonelle julefesten i menighetssalen tilhørende St.Hallvard kirke. Frivillige og ansatte i Fransiskushjelpen gjorde en felles innsats for å legge til rette for god førjulsstemning for de 80 påmeldte gjestene. 

Et snøfall gjorde fremkommeligheten utfordrende for enkelte, slik at middagen ble litt forsinket. Men det gikk ikke ut over stemningen. Tvert imot - dalende snø over en julepyntet hovedstad forsterket følelsen av jul!

Det ble servert tradisjonell julemat i form av pinnekjøtt, ribbe eller vegetarisk alternativ. For de som ønsket det ble det servert vin eller øl til maten. Desserten besto av karamellpudding i tillegg til julekaker, frukt og sjokolade. Etter middagen var det underholdning i form av levende julemusikk og loddtrekning.

Fungerende leder for avdeling frivillighet, Anne Sand, og sorggruppeleder Olav Neset, holdt taler til de fremmøtte under middagen. En vellykket julemiddag ble gjennomført.

Kort om frivillighet i Fransiskushjelpen

Da Brita Paus startet Fransiskushjelpen i Oslo i 1956 var arbeidet utelukkende basert på frivillig innsats, og et ønske om å være til stede for medmennesker i nød. Den første lønnede ansatte tiltrådte først femten år senere, i 1971. Frivilligheten er fortsatt et sentralt element i alt av Fransiskushjelpens arbeid – uten den hadde det ikke vært mulig å ha et så bredt tilbud til så mange mennesker.

Samtlige tjenester i Fransiskushjelpen har behov for frivillige. Det innebærer at det finnes gode valgmuligheter dersom du ønsker å være en ressurs for andre. For tjenesten Sykepleie på hjul er det et krav at frivillige har faglig bakgrunn som sykepleier, men for de øvrige tjenestene er medmenneskelighet og nestekjærlighet de absolutt viktigste forutsetningene.

Alle våre frivillige får grundig opplæring gjennom kurs og veiledning. Grunnkurs for frivillig arrangeres fire ganger i året. Vi håper at du også vil være med oss på laget og gjøre hverdagen bedre for innbyggere i Oslo. Du kan registrere deg ved å trykke på knappen under eller rette spørsmål direkte om frivillighet i Fransiskushjelpen til våre dyktige frivillighetskoordinatorer.  

Mer om frivillighet i Fransiskushjelpen:

Grunnkurs for frivillige

Frivillig i Sykepleie på hjul

En prat om døden med en av Fransiskushjelpens erfarne kreftsykepleiere

«Vedkommende sovnet stille inn» er en frase som ofte blir brukt når noen har gått ut av livet. Men hvordan er det i virkeligheten? Hvordan forløper den siste tiden, og er det virkelig slik at man sovner stille inn? Vi spurte en av våre erfarne kreftsykepleiere i Fransiskushjelpen.

Fransiskushjelpens sykepleiere har solid kompetanse på døden

Karen Riddervold har en kompetanse få andre kan skilte med. Med over tretti års erfaring som kreftsykepleier har hun vært til stede med omsorg og kjærlighet for mange mennesker gjennom deres siste måneder, dager og timer. Karen innleder med å forklare at i likhet med fødsler er alle utganger fra livet individuelle - ingen er like. Døden er en prosess som forløper over tid, og som gir få sikre indikatorer på nøyaktig hvor lang tid det er igjen før den inntreffer.

Hvor lang tid er det igjen?

Karen forklarer at for de palliative sykepleierne i Fransiskushjelpen er det en tommelfingerregel at de følger med på pasientens allmenntilstand. Fra måned til måned, dag til dag og til slutt fra time til time. Endringene i pasientens allmenntilstand skjer gradvis, men hyppigere etter hvert som det nærmer seg slutten. En pasient som er mobil og kan ta vare på seg selv blir til slutt sengeliggende og kraftløs. Det kan skje gradvis eller gå fort.

«Pasienten blir mindre delaktig og interessert - den døende fjerner seg selv gradvis fra livet»

Mot slutten oppstår det gjerne symptomer som tap av matlyst og redusert inntak av væske - et resultat av at kroppen forbereder seg på å dø. Pasienten blir fortere sliten og sover mye. Man kan også oppleve at den døende får en gradvis mental tilbaketrekning. Pasienten blir mindre delaktig og interessert - den døende fjerner seg selv gradvis fra livet.

Det kan være utfordrende å forutsi nøyaktig hvor lang tid det er igjen før døden inntreffer. Det er først når endringene forekommer hyppig at man kan fastslå at det er snakk om kort tid. Symptomer som endring i respirasjon og hudfarge, svekkelse eller opphør av kroppslige funksjoner og at pasienten ikke lengre er i stand til å svelge kan tyde på at det ikke er så lenge igjen. Et annet vanlig symptom på nært forestående død er at pasientens ansiktstrekk, og da særlig rundt nesepartiet, endrer seg. Karen understreker at dette er generelle symptomer, og at ikke alle pasienter får alle symptomer.

«Palliativ behandling er mer enn smertelindring og morfin alene. Omsorg og kjærlighet er de viktigste faktorene i det vi gjør» 

Fransiskushjelpen gir trygghet i en utrygg situasjon

For Karen og hennes kollegaer i Pleietjenesten er det viktig at det legges gode planer for den siste tiden slik at pasienten og pårørende kan ha det best mulig. Karen forklarer hvordan Pleietjenesten tenker rundt de pårørende: - Det er umulig å forberede noen på at de skal miste sin kjære, men vi kan forberede dem på prosessen som kommer, og gi trygghet i en utrygg situasjon. Det er viktig at de pårørende er delaktig i prosessen og kan ta farvel med sin kjære og samtidig vite at de har gjort det de kunne for at den døende skulle ha det så godt som mulig.

Palliativ behandling er mer enn smertelindring og morfin alene. - Omsorg og kjærlighet er de viktigste faktorene i det vi gjør, forteller Karen, og fortsetter: - Det er også viktig å ivareta pasientens verdighet og selvfølelse. Hvis pasienten for eksempel har vært opptatt av å barbere seg hver dag, så opprettholder vi dette. Når pasienten til slutt blir sengeliggende, er det også viktig å opprettholde god hygiene i sengen og størst mulig grad av velvære og verdighet for den døende.

Er det slik at man sovner stille inn? Karen svarer uten opphold: - Ja, jeg har ikke statistikk, men jeg vil likevel påstå at 99,9% gjør det. Når døden har inntruffet ser man ofte at den døde har et fredfylt og avslappet uttrykk i ansiktet. Mange tolker dette som at vedkommende har funnet fred - det er over.

Takket være Fransiskushjelpen har Oslos innbyggere en unik mulighet til å være hjemme i livets siste fase. Mange pasienter får derfor muligheten til å forlate livet i trygge omgivelser, med sine nærmeste rundt seg. Behandlingen tilbys av vår Pleietjeneste bestående av sykepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning innen kreft og palliasjon.

Vil du støtte Fransiskushjelpens arbeid blant de som trenger det? Enten det er i Oslos rusmiljø, hos alvorlig syke og døende mennesker, eller hos eldre, ensomme og de som sørger. Trykk på knappen under.

Har du lest disse?

Fransiskushjelpen søker generalsekretær

Fransiskushjelpens mest erfarne sykepleier deler av sine erfaringer

Agnes er frivillig ved Møtested Oslo Øst

Som art er mennesket en sosial skapning. Behovet for samvær med andre er også svært viktig for den som lever med kreft, samtidig som det kan være utfordrende å være sammen med andre som ikke har erfart hvor utmattende sykdommen kan være. Møtested Oslo Øst er en arena for kreftsyke og deres pårørende hvor man kan senke skuldrene, ha det hyggelig og være sammen med mennesker i samme situasjon. Agnes Marie Foss er frivillig i Fransiskushjelpen og en essensiell bidragsyter for trivselen på møtestedet.

Med helsefaglig kompetanse i bagasjen

Agnes har bakgrunn som sykepleier med videreutdanning innen palliasjon. For Agnes ble det naturlig å melde seg som frivillig, og hun forteller: - Jeg ønsker å bidra med noe godt og meningsfullt for enkeltmennesker og samfunnet. Jeg samarbeidet mye med Fransiskushjelpen da jeg var yrkesaktiv, så det var naturlig for meg å fortsette her som frivillig da jeg ble pensjonist. Agnes legger til: - Jeg er veldig fan av Fransiskushjelpen!

“Jeg er veldig fan av Fransiskushjelpen!”

 I rollen som frivillig ved Møtested Oslo Øst opplever Agnes at brukerne koser seg og får en avkobling fra sykdom. - Som frivillig føler jeg at jeg gjør en god, nyttig og meningsfull jobb. Det blir en vinn-vinn-situasjon som gir meg mye glede.

For andre som kunne tenke seg å være frivillig understreker Agnes at man ikke må ha helsefaglig bakgrunn og legger til - Det viktigste er å være et medmenneske. Du vil møte mange spennende mennesker som trenger deg. Du har mye å gi og mye å få!, avslutter Agnes.

De frivillige ved Møtested Oslo Øst

De frivillige på Møtested Oslo Øst har som oppgave å legge til rette for at alle oppmøtte får en fin kveld, et godt måltid og en positiv førjulsopplevelse. Fransiskushjelpens forskjellige tilbud for medmennesker i utfordrende situasjoner er basert på frivillige, og vi ønsker oss stadig flere. Hvis du kunne tenke å være frivillig ved Møtested Oslo Øst håper vi at du registrerer deg. Hvis du har spørsmål om Møtested Oslo Øst eller noen av våre andre tjenester, kan du kontakte våre frivilligkoordinatorer direkte.

Mer om frivillighet i Fransiskushjelpen:

Ønsker du å bidra som frivillig?

Frivillig og besøksvenn i Fransiskushjelpen

Juleavslutning på Møtested Oslo Øst

Tirsdag 6. desember dekket Fransiskushjelpens frivillige langbord på Møtested Oslo Øst på Ensjø. I påvente av middagen ble det servert gløgg og julekaker. For de som ønsket det ble det anledning for trim sammen med Unni. Et julepyntet lokale skapte en ekstra lun og god stemning denne kvelden.

Stemningen var også god på kjøkkenet hvor frivillige gjorde klart til servering av juleribbe og dessert. For de som ønsket det ble det servert vegetarmat. Under middagen sørget frivillighetskoordinator Millie for å takke de frivillige for innsatsen og overrakte dem blomster på vegne av Fransiskushjelpen.

Etter middag ble det på ny samling rundt bordet med kaffe og julekaker. Det irske koret «Mnà Singers» fremførte julesanger til de fremmøtte - i både kjente og i litt mer eksotiske varianter. Koret gjorde en allerede stemningsfull kveld enda mer høytidelig.

Kort om Møtested Oslo Øst, brukere og frivillige

Møtested Oslo Øst er et samlingspunkt for mennesker med kreft. Her kan de møte andre i samme situasjon som seg selv. Personer med en hverdag som preges av kreftsykdom har også behov for sosialt samvær, og da helst et fellesskap hvor man slipper å forklare hvordan det er å være syk. Dersom du er i en slik situasjon selv er du hjertelig velkommen. Også pårørende er velkomne.

De frivillige på Møtested Oslo Øst har som oppgave å legge til rette for at alle oppmøtte får en fin kveld, et godt måltid og en positiv førjulsopplevelse. Fransiskushjelpens forskjellige tilbud for medmennesker i utfordrende situasjoner er basert på frivillige og vi ønsker oss stadig flere. Hvis du kunne tenke å være frivillig ved Møtested Oslo Øst håper vi at du registrerer deg. Hvis du har spørsmål om Møtested Oslo Øst eller noen av våre andre tjenester, kan du kontakte våre frivilligkoordinatorer direkte.

Ønsker du mer informasjon om Møtested Oslo Øst?

Fransiskushjelpens informasjonsside for Møtested Oslo Øst

Frivillige i Fransiskushjelpen - Møtested Oslo Øst

Fransiskushjelpen gratulerer alle sine frivillige med dagen!

Millie og håkon er frivillighetskoordinatorer i fransiskushjelpen

5. desember er Frivillighetens dag! I Fransiskushjelpen er vi så heldig å kunne si vi jobber med verdens beste folk, nemlig frivillige! Frivillige legger ned et stort arbeid for medmennesker som trenger det. Det er mye å være stolt av i frivillighet i Norge generelt, og i Fransiskushjelpen spesielt.

Imponerende tall om frivillighet

I Norge er vi gode på frivillighet. Den samlede frivillige innsatsen tilsvarer 142 000 årsverk! Samlet har mer enn 50% av Norges befolkning gjort frivillig arbeidet i løpet av ett år. I følge Frivillighet Norge  utgjør arbeid gjort av frivillige en verdi på 78 milliarder kroner i løpet av et år.

I Fransiskushjelpen har 75 frivillige gitt litt over 5000 timer i år og hjulpet tilnærmet 250 mennesker. Hver eneste av disse timene og menneskemøtene hadde ikke eksistert uten våre frivillige.

«Av og til tror vi at det vi gjør bare er en dråpe i havet. Men havet ville vært mindre uten den dråpen.»

Frivillighet er mye mer enn tall alene

Men frivillige er mye mer enn bare tall. Frivillige gir tid, nestekjærlighet og håp til medmennesker. Det er dette som er den virkelige gaven - og verdien av den kan ikke beskrives med tall! Dessuten viser forskning hvor bra frivillighet er - ikke minst for den frivillige. Personer som er aktiv i frivilligheten har lengre forventet levealder, er i bedre fysisk form og har mindre risiko for hjerte- og karsykdommer. Det gode arbeidet lønner seg for begge parter - en vinn-vinn-situasjon!

Nedgang som følge av pandemien

Dessverre har Fransiskushjelpen -og hele Frivillighet Norge- sett at frivilligheten har gått ned som følge av pandemien. Dette jobber vi beinhardt for å snu, og håper å få mange nye og flotte frivillige i tiden som kommer.  

Gratulerer til alle våre frivillige med frivillighetens dag, dere er vår største ressurs og vi er heldige som får muligheten til å jobbe med dere!

Hilsen Fransiskushjelpen og Avdeling for Frivillighet,

Anne, Håkon, Maria, Millie og Gry

Grunnkurs del II for nye frivillige i Fransiskushjelpen

Fungerende leder Anne Sand

Tirsdag 29. november var det grunnkurs del II for nye frivillige. Kurset ble holdt i menighetssalen i St. Hallvard kirke. Frivilligkoordinatorene Håkon Paulsen Torset og Millie Girardeau var til stede sammen med fungerende leder for frivillighet Anne Sand. De frivillige ble ønsket velkommen med varm middag og store smil. Til tross for vinterkulde og forkjølelsessesong var det få som hadde meldt avbud.

Undervisning i rolleavklaring og etikk

Anne Sand ledet undervisningene i temaene “rolle og etikk for frivillige”. Undervisningsopplegget ga deltagerne gode muligheter for diskusjoner og summing rundt de forskjellige emnene, og det var tydelig at de lot seg engasjere. Det ble også anledning til å bli bedre kjent med hverandre og Fransiskushjelpen.

Rolleavklaring for frivillige var et tema som skapte stort engasjement blant deltagerne. Flere hadde bakgrunn som profesjonelle hjelpere og behandlere. Med slik erfaring i sekken kan det være utfordrende å legge fra seg den profesjonelle rollen og innta en annen. En frivillig skal ikke være en hjelper eller behandler, men en person som i skal opptre støttende og lyttende. Den frivillige skal være til stede for brukeren og gi av sin tid i tråd med Frans av Assisis ånd.

Etter endt kurs går de frivillige videre til Besøkstjenesten, Møtested Oslo Øst eller Familiehjelpen. Da vil de ha med seg ny kunnskap fra kursene. Sammen med deres personlighet og erfaring vil de bli viktige støttespillere for mennesker som trenger dem. Vi gleder oss til kursdeltagerne går inn i rekkene av Fransiskushjelpens viktige og gode frivillige!

Fransiskushjelpens tjenester er i stor grad bygget på frivillighet, og vi ønsker oss flere mennesker med tilstrekkelig kapasitet, nestekjærlighet og motivasjon til å være en trygghet for andre. Alle våre frivillige få grundig opplæring for rollen i form av kurs og veiledning. Vi håper at du vil bli en av oss og at du tar kontakt!

Har du sett disse?

Liv er besøksvenn i Fransiskushjelpen

Ida er frivillig i Sykepleie på hjul

Fagdag i Fransiskushjelpen med besøk av Sissel Gran

Gunnar Thingnes og Sissel Gran

Torsdag 24. november gjennomførte Fransiskushjelpen sin årlige fagdag for alle ansatte. Rundt 20 påmeldte var samlet og gikk gjennom årets arbeidsmiljøundersøkelse, hva som har blitt gjort i organisasjonen de siste årene og mulige veier videre, før selve høydepunktet – besøk av Sissel Gran.

Sissel Gran er 71 år og psykologspesialist. Hun startet sin karriere med å jobbe med pasienter med alvorlige ruslidelser, før hun deretter gikk over til å jobbe med par og parterapi. Gran er fast spaltist i VG og har skrevet flere bøker. De siste årene har Sissel Gran blitt særlig opptatt av alderdom. Hennes arbeidskarriere favner mye av det Fransiskushjelpen jobber med, og hun var invitert for å snakke om nettopp alderdom og meningen med livet.

- Vi lever i en anti-aldringskultur, og det må vi protestere mot, sier Gran. – Gamle er ikke synlige i samfunnet. Vi ser dem ikke på Karl Johan, vi ser dem ikke som nyhetsankere på tv, og vi ser dem ikke i politikken heller. Gamle må bli sett og hørt, og spurt til råds. For hva er meningen med livet hvis man ikke blir sett og hørt? Gran snakket også om at mange gamle har et yngre, innvendig selv. – Det man ser i speilet henger ikke sammen med hvordan man føler seg. Vi må snakke positivt om de eldre og de må snakke positivt om seg selv. Dette har en utrolig stor innvirkning på både psykisk og fysisk helse.   

Det ble fine diskusjoner under foredraget, og de fleste var enige med psykologspesialisten.  Da leder i Sykepleie på hjul, Gunnar Thingnes, takket Gran for at hun kom ble det latter i salen.  – Stor takk for et spennende og interessant foredrag. Hjemme har kona og jeg valgt å kalle robotstøvsugeren vår for Sissel Gran. Den er så bra for parforholdet.

Liv er besøksvenn i Fransiskushjelpen

Det er mange i Oslo som kjenner på ensomhet og sorg. For mennesker som er i en slik situasjon kan Fransiskushjelpen tilby en besøksvenn som kommer på hjemmebesøk, bidrar med sosialt samvær, samtaler og hjelp til å komme seg ut. Liv Guntvedt er besøksvenn og frivillig i Besøkstjenesten. Vi har snakket med henne om hvorfor hun ønsker å engasjere seg som frivillig og hva som motiverer henne.

En frivillig med lang og variert kompetanse innen omsorg

Liv Guntvedt har en spennende karriere bak seg som lærer, offiser i Frelsesarmeen og miljøarbeider. Den kvikke og livlige trønderen skjønte at hun trengte å engasjere seg for noe meningsfullt også etter at hun ble pensjonist. Seks år senere er hun fortsatt en aktiv frivillig og en viktig støttespiller for Fransiskushjelpen.

På spørsmålet om hvorfor hun ble frivillig smiler Liv og svarer med glimt i øyet: – Da jeg ble pensjonist fikk jeg bedre tid. Jeg liker ikke å strikke, men jeg har lett for å engasjere meg for andre.

«Jeg ser ikke på meg selv som en hjelper, men som en medvandrer»

Liv mener at hennes ønske om å være til nytte for andre henger sammen med en oppvekst hvor foreldrene var gode rollemodeller, og hvor hun utviklet en sterk sosial samvittighet.  – Jeg opplever at det å engasjere seg på vegne av andre er et menneskelig behov, og at livet kaller oss til å gjøre noe for andre. Livet er godt ment og jeg er glad i livet, sier Liv og fortsetter: – Jeg kan ikke forandre verden, men jeg kan gjøre noe for nærmiljøet. Ved å være til stede for et annet menneske oppstår det en gjensidighet og som personer vokser vi på de erfaringene som finnes i møte med andre. Jeg ser ikke på meg selv som en hjelper, men som en medvandrer, avslutter Liv.

Hvordan er det å være frivillig i Fransiskushjelpen?

På spørsmål om hvordan det er å være frivillig i Fransiskushjelpen svarer Liv at hun opplever at det er god oppfølging fra organisasjonen i form av seminarer og veiledning. – Når man får god oppfølging er det lettere å stå i krevende situasjoner, og jeg vet at jeg kan ringe koordinatorene hvis jeg har behov for det. 

Vi håper at du, i likhet med oss, lar deg inspirere av Liv. Vi har et kontinuerlig behov for frivillige som deg og håper at du tar kontakt!

Fransiskushjelpen deltok på fagdag med tema døden

Fungerende leder i avdeling frivillighet Anne Sand på konferanse

På fredag deltok Fransiskushjelpen på en fagdag på Seksjon rus- og avhengighetspoliklinikker ved Oslo Universitetssykehus. Seksjonen jobber med behandling av rus og avhengighetslidelser, deriblant LAR-behandling, øvrig rusmiddelavhengighet, spillavhengighet, anabole steroider med mer. Fagdagen handlet om temaet døden, og behandlingstilbudet til døende pasienter.

Anne Sand, som er fungerende leder for avdeling frivillighet i Fransiskushjelpen, var en av foredragsholdere på fagdagen. Hun har snakket om Sorgtjenesten som tilbud og delte relevante erfaringer og refleksjoner når det gjelder sorgprosesser hos etterlatte.

De andre foredragsholdere representerte Gatehospitalet Oslo og Lovisenberg Lindring og Livshjelp. De snakket om viktige temaer som palliasjon til forskjellige typer pasienter og utfordringer knyttet til det, og delte sterke historier fra vanlige dager på jobben.

- En flott dag full av sterke refleksjoner og god kompetanseoverføring, konkluderer Anne Sand.

Ida er frivillig sykepleier i Sykepleie på hjul

Sykepleier Ida Eid er frivillig i Fransiskushjelpen

De fleste av oss synes det blir feil når medmennesker må leve uten et fullverdig helsetilbud, og vi tenker at dette bør det gjøres noe med. Sykepleier Ida Eid gjør mer enn å tenke - hun handler! Med kompetanse, engasjement og omsorg er hun frivillig ute i Oslo for de som trenger det mest. For mennesker i Oslos rus- og prostitusjonsmiljø betyr Idas innsats en utjevning av skjevheter innen det etablerte helsetilbudet - en forskjell mellom fremmedgjøring og likeverd.

Utdannet sykepleier og frivillig

Den blide trønderen arbeider til vanlig som sykepleier ved avdeling for Rus- og avhengighetsbehandling ved Ullevål sykehus. Om kveldene tar hun på seg Sykepleie på hjuls hettegenser og oppsøker pasienter over hele Oslo. På denne mørke novemberkvelden er det Ida og ansatt sykepleier Anette som har vakt. Nødvendig utstyr blir etterfylt og kontrollert før bilen med tilnavnet Diana kjører ut i Oslo. Stødige hender manøvrerer den store bilen profesjonelt gjennom byens gater. Latteren sitter løst og stemningen er på topp.

“Jeg stortrives med brukergruppen og kollegaene - og jeg føler at jobben er svært givende og takknemlig”

Hvorfor er Ida frivillig i Fransiskushjelpen?

På spørsmål om hvorfor hun er frivillig svarer Ida: - Jeg begynte som frivillig i 2018 fordi jeg ville bygge på min kompetanse, - og fortsetter- men jeg har blitt værende fordi jeg stortrives med brukergruppen og kollegaene. Jeg føler at jobben er veldig givende og takknemlig. For å bli frivillig i Sykepleie på hjul må du, i likhet med Ida, være utdannet sykepleier. I Fransiskushjelpen for øvrig er den viktigste egenskapen til frivillige et ønske om å utgjøre en forskjell for dine medmennesker.

Den nye bilen til Sykepleie på hjul glir stille og målrettet gjennom Oslo. Et sted deles det ut brukerutstyr for injisering som helseforebyggende tiltak. Et annet sted er blir det litt venting på en pasient som aldri dukker opp. Det er ikke uvanlig at pasienter ikke møter som avtalt, men ingen blir sur av den grunn. - Da prøver vi bare å avtale et nytt møte, sier sykepleier Anette. Diana ruller videre til en pasient som trenger hjelp med et sår. Takket være den nye bilen -en rullende skiftestue- kan såret stelles i trygge og lune omgivelser til tross for den bitende kalde novemberkvelden.

Fransiskushjelpen er avhengig av engasjerte mennesker

Bilen Diana ble en realitet for Sykepleie på hjul takket være gavmilde mennesker med samme innstilling som Ida - personer som vil være med å gjøre en innsats for de som trenger det mest. Engasjerte medmennesker som Ida er en viktig bestanddel av Fransiskushjelpen. Enten det er snakk om sykepleiere i Sykepleie på hjul, frivillige i Besøkstjenesten, ved Møtested Oslo Øst eller gavmilde bidragsytere. Sammen utgjør de en styrke for sine medmennesker. En stor takk til alle som bidrar til at Fransiskushjelpen kan være til stede for de som trenger oss mest!

Vil du bidra til å holde hjulene i gang?