En prat om døden med en av Fransiskushjelpens erfarne kreftsykepleiere

«Vedkommende sovnet stille inn» er en frase som ofte blir brukt når noen har gått ut av livet. Men hvordan er det i virkeligheten? Hvordan forløper den siste tiden, og er det virkelig slik at man sovner stille inn? Vi spurte en av våre erfarne kreftsykepleiere i Fransiskushjelpen.

Fransiskushjelpens sykepleiere har solid kompetanse på døden

Karen Riddervold har en kompetanse få andre kan skilte med. Med over tretti års erfaring som kreftsykepleier har hun vært til stede med omsorg og kjærlighet for mange mennesker gjennom deres siste måneder, dager og timer. Karen innleder med å forklare at i likhet med fødsler er alle utganger fra livet individuelle - ingen er like. Døden er en prosess som forløper over tid, og som gir få sikre indikatorer på nøyaktig hvor lang tid det er igjen før den inntreffer.

Hvor lang tid er det igjen?

Karen forklarer at for de palliative sykepleierne i Fransiskushjelpen er det en tommelfingerregel at de følger med på pasientens allmenntilstand. Fra måned til måned, dag til dag og til slutt fra time til time. Endringene i pasientens allmenntilstand skjer gradvis, men hyppigere etter hvert som det nærmer seg slutten. En pasient som er mobil og kan ta vare på seg selv blir til slutt sengeliggende og kraftløs. Det kan skje gradvis eller gå fort.

«Pasienten blir mindre delaktig og interessert - den døende fjerner seg selv gradvis fra livet»

Mot slutten oppstår det gjerne symptomer som tap av matlyst og redusert inntak av væske - et resultat av at kroppen forbereder seg på å dø. Pasienten blir fortere sliten og sover mye. Man kan også oppleve at den døende får en gradvis mental tilbaketrekning. Pasienten blir mindre delaktig og interessert - den døende fjerner seg selv gradvis fra livet.

Det kan være utfordrende å forutsi nøyaktig hvor lang tid det er igjen før døden inntreffer. Det er først når endringene forekommer hyppig at man kan fastslå at det er snakk om kort tid. Symptomer som endring i respirasjon og hudfarge, svekkelse eller opphør av kroppslige funksjoner og at pasienten ikke lengre er i stand til å svelge kan tyde på at det ikke er så lenge igjen. Et annet vanlig symptom på nært forestående død er at pasientens ansiktstrekk, og da særlig rundt nesepartiet, endrer seg. Karen understreker at dette er generelle symptomer, og at ikke alle pasienter får alle symptomer.

«Palliativ behandling er mer enn smertelindring og morfin alene. Omsorg og kjærlighet er de viktigste faktorene i det vi gjør» 

Fransiskushjelpen gir trygghet i en utrygg situasjon

For Karen og hennes kollegaer i Pleietjenesten er det viktig at det legges gode planer for den siste tiden slik at pasienten og pårørende kan ha det best mulig. Karen forklarer hvordan Pleietjenesten tenker rundt de pårørende: - Det er umulig å forberede noen på at de skal miste sin kjære, men vi kan forberede dem på prosessen som kommer, og gi trygghet i en utrygg situasjon. Det er viktig at de pårørende er delaktig i prosessen og kan ta farvel med sin kjære og samtidig vite at de har gjort det de kunne for at den døende skulle ha det så godt som mulig.

Palliativ behandling er mer enn smertelindring og morfin alene. - Omsorg og kjærlighet er de viktigste faktorene i det vi gjør, forteller Karen, og fortsetter: - Det er også viktig å ivareta pasientens verdighet og selvfølelse. Hvis pasienten for eksempel har vært opptatt av å barbere seg hver dag, så opprettholder vi dette. Når pasienten til slutt blir sengeliggende, er det også viktig å opprettholde god hygiene i sengen og størst mulig grad av velvære og verdighet for den døende.

Er det slik at man sovner stille inn? Karen svarer uten opphold: - Ja, jeg har ikke statistikk, men jeg vil likevel påstå at 99,9% gjør det. Når døden har inntruffet ser man ofte at den døde har et fredfylt og avslappet uttrykk i ansiktet. Mange tolker dette som at vedkommende har funnet fred - det er over.

Takket være Fransiskushjelpen har Oslos innbyggere en unik mulighet til å være hjemme i livets siste fase. Mange pasienter får derfor muligheten til å forlate livet i trygge omgivelser, med sine nærmeste rundt seg. Behandlingen tilbys av vår Pleietjeneste bestående av sykepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning innen kreft og palliasjon.

Vil du støtte Fransiskushjelpens arbeid blant de som trenger det? Enten det er i Oslos rusmiljø, hos alvorlig syke og døende mennesker, eller hos eldre, ensomme og de som sørger. Trykk på knappen under.